Hvorfor du ikke kan lykkes som blogger alene

Når du sitter alene foran datamaskinen og blogger, tar selfies med selvutløser eller planlegger hva du skal skrive om – føler du deg litt alene da? Det gjør i alle fall jeg, er flere ganger jeg skulle ønske at jeg hadde et nettverk, eller i det minste noen å prate med eller møte over en kopp kaffe, som jeg kunne prate litt med og lufte tanker, bekymringer og idéer. 

I løpet av tiden har jeg startet, og sluttet, mange blogger som sikkert de fleste her inne har fått med seg. Jeg har ligget på topplister rundt om, jeg har blogget på engelsk og hatt flere følgere enn jeg sannsynligvis noen gang vil ha i Norge, men hver gang la jeg ned bloggen. Hver gang. Det høres kanskje håpløst ut når jeg har lagt så mye arbeid inn i det, og ikke minst tid. Bare for å begynne på nytt, igjen. Nå når jeg har muligheten til å være litt etterpåklok og se tilbake på hva jeg gjorde feil, så er det sannsynligvis mest det at jeg ikke skaffet meg et nettverk.

daria-shevtsova-411553.jpg

 

Hva mener jeg med nettverk, spør du?

Når jeg snakker om støttesystemer og nettverk så tenker jeg på mennesker innenfor samme bransje, eller bare samme drivkraft som deg selv. Slik at dere kan støtte hverandre, hjelpe hverandre og inspirere hverandre til suksess og fremgang. Det er en form for samlingspunkt, enten det er fysisk eller på nett, hvor man føler en form for tilhørighet og følelsen av å være alene blir mindre. Om man har noen i samme by så har man muligheten til å ta en kopp kaffe, komme seg vekk fra datamaskinen og lufte hodet.

Trenger du egentlig et nettverk?

Nå er det jo ikke alle som trenger det, så jeg skal ikke komme her og jage deg inn i et nettverk om du ikke vil. Det er heller det at jeg føler det har så mange fordeler å være flere; man har noen der som forstår hva du går igjennom når du har det litt tyngre med arbeidet ditt. Du har noen der som kanskje vet neste steg, eller som ser opp til deg og gir deg selvtillit i det du holder på med. Kanskje du enda til har en hel gruppe som er der for deg, heier på deg og letter litt på følelsen av å være alene. For den er tung, mine venner. Kanskje du alt har kjent på denne følelsen, og da vet du i alle fall hva jeg snakker om. Det er litt slik at man sitter alene i et halvmørkt rom med datamaskinen, og plutselig så innser man at dagen har gått og du har ikke møtt et annet menneske. En slik dag innimellom er bra, men når de blir en uke…to… eller en måned. Da er det på tide å komme seg ut. Det er så fort gjort å sitte i denne tralten.

Hvordan kan du slippe å være alene?

Om du er av den mer utadvendte typen som kan spørre folk du møter på gaten om de driver for seg selv eller blogger, way to go. Der er ikke jeg, enda, kan man trygt si. Jeg er heller den typen som sitter på Google, sjekker forumer, andre nettsider, kommenterer litt og melder meg inn i ymse grupper på Facebook – hvor jeg så bygger forhold til andre personer. Ettersom at det er så mange grupper på Facebook, så er jeg medlem i flere bare for å ha en gruppe til «hvert problem». Den ene gruppen går på det mest private av skriveriene mine, hvor jeg kan drøfte med andre skribenter og forfattere – mens en annen som jeg har blitt veldig glad i er den jeg selv har, Jentesjef. Jentesjef består av en liten gjeng som har samme driven som meg, vi begynte med rundt 30 stykker - vi bikket nylig 500. Vi prater om business, om erfaringer, problemer, uhell og lærdommer. En generøs gjeng kvinner som er ute etter å styrke hverandre. 

 

Føler du deg noen gang alene? Jeg gjør. Så, la oss gjøre noe med det. Del beste nettverksmetoden din under her, da!